Type: school project / diploma project
Size: 4500 m2
When: autumn 2010

Download: Program | Posters

About (norwegian):

“I dag, nesten 100 år etter, er situasjonen en helt annen. NAL er blitt en fagideell organisasjon som jobber for økt synlighet i offentligheten, prioriterer utadrettet strategisk arbeid og har som et hovedmål å etablere en arkitekturpolitikk i Norge. Likevel blir arkitekter av mange oppfattet som overlegne og innadvendte, og som en faggruppe som møtes i lukkede rom og snakker et uforståelig språk. Hvordan skal man endre på dette?”
- Arkitektnytt 7/2009, Leder, Grete Kristin Hennissen, Redaktør

Det har det siste året vært en debatt i Arkitektnytt og på arkitektnytt.no om Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og Oslo Arkitektforening (OAF) skal selge huset de har i Josefinesgate 32/34 i Oslo og bygge et nytt hus på en annen tomt i Oslo.

Representanter fra NAL og OAF har gjennom debattinnlegg i Arkitektnytt debattert for at det er på tide med et nytt Arkitektenes Hus. Det eksisterende huset har dårlige romløsninger og utstillingsmuligheter. Det er heller ikke tilpasset for handicappede. NAL og OAF ser derfor for seg at det vil være dyrt og uhensigtsmessigt å bygge om det eksisterende huset for å få det til å fungere til dagens behov. Derfor har NAL og OAF satt ned en gruppe som arbeider med å tenke ut hva et nytt hus skal kunne.

Debatten går ut på at det er et ønske om å selge huset i Josefinesgate og så kjøpe en ny tomt i et mer bynært område hvor det er mer liv. De er ikke sikre på om det kun skal være et Arkitektenes Hus, men heller et Arkitekturhus. Altså å gå fra at det er et hus for arkitekter, og heller bli et hus for alle. Målet er at huset blir brukt så mye som mulig og å få arkitekturen på dagsorden igjen. De ser da mot Dansk Arkitektur Center (DAC) i København for inspirasjon. De funksjonene som DAC skal ha i sitt nye hus er noe av det NAL og OAF ser for seg at skal være i et eventuelt nytt Arkitekturhus.

Prosjektet som vises på disse plansjene er mitt forslag til hvordan et nytt arkitekturhus i Oslo være. Huset er plassert i Kuba-parken, langs med Akerselva. Akerselva deler på mange måter Oslo i øst og vest – et punkt midt i byen. Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) er nærmeste nabo. Ved å plassere seg så tett på AHO oppnår man en synergieffekt ved at man kan trekke på hverandres resurser ved for eksempel utstillinger, foredrag og arrangementer.

Husets utforming kommer ut fra analyser på stedet. Pavilion er en verneverdig bygnings om ikke kan fjernes. Derfor er Arkitekturhuset lagt ut som en L-form, for å respektere Pavilion. Huset danner rygg mot AHO, men slipper lys ned i rommet mellom Arkitekturhuset og AHO, ved at den øverste etasjen er dreiet bort fra AHO og ut mot parken. Denne dreiningen er med på å gjøre at det kastes skygge på sørfasaden og skaper en dynamisk form ut over parken.

Utstillingsarealene er fleksible. Det er ved å soneoppdele dette området at det oppstår fleksibilitet ved at de forskjellige sonene kan settes sammen til større soner for å kunne romme forskjellige utstillinger. Konferansesalen kan også utnyttes til utstillinger hvis det er ønskelig. Mellom den primære utstillingssonen og biblioteket er det en sterk forbindelse visuelt. Med dette håper jeg å oppnå at biblioteket blir mer tatt i bruk enn det er i dag. Dette kan være med på å drive arkitekturinteressen videre frem blandt de besøkende. Målet er at det skal være et levende hus som blir tatt i bruk til alle mulige ting, og skal kunne være fleksibelt nok til å kunne klare mange forskjellige bruksområder.

Huset er så transparent som mulig i stueetasjen, ved at det er store glassfasader som slipper parken inn i huset, og at når man går langs med huset stadig har et kikk inn til parken. Videre opp blir huset mer og mer lukket, akkurat som funksjonene også blir mer private jo lenger opp man kommer i huset.